fbpx
AngstSøvnvansker

Hvorfor har vi angst? Del 1/3

Angst er livsviktig

Angst er menneskelig. Angst kan og vil vi ikke være foruten.

Tankemessig og kroppslig uro, hjertebank, anspendthet, svetting, muskelsvakhet, pustevansker, magesmerter, irritabilitet og tunnelsyn, er noen blant mange symptomer som vi kan kjenne på når vi har angst.

Hva er egentlig meningen med å føle på noe så ubehagelig? Finnes det i det hele tatt noe formål med å ha angst?

Ja, faktisk.

Angst før og nå

Når vi en gang levde våre dager på savannen hadde det ekstremt høy relevans. Hvis vi ikke hadde følt på frykt da vi plutselig så en løve løpe mot oss i full fart, hadde vi mest sannsynlig heller ikke reagert og agert på en måte som ville være gunstig for vår overlevelse. De fysiske symptomene har som formål å raskt maksimere kroppen sine energiressurser og samtidig minimere risikoen for blodtap, og dette skjer automatisk. Man kan forenklet si at det er takket være angsten at vi i det hele tatt eksiterer som menneskeart i dag.

I dag trenger vi ikke frykte for å måtte møte ville dyr som har lyst til å spise oss opp mens vi tar oss en spasertur i byen. Derimot kan vi føle på angst i andre situasjoner hvor vår eksistens potensielt sett kunne være i fare; direkte eller indirekte.

Det vi må huske på, er at angst i seg selv ikke er farlig. Angst er normalt. Angst er en respons på et signal om noe vår hjerne tolker som en fare eller trussel. Angst kommer med informasjon til oss og vil få kroppen vår til å ta riktige valg, dvs. få oss til å velge en strategi som gjør at vi overlever den trussel hjernen mener vi har foran oss.

Angsten sin funksjon er å instinktivt få oss til å ta en beslutning ut fra den informasjon hjernen har tolket og derpå lynraskt har sendt ut i kroppen vår som da responderer med ulike fysiske symptomer. Men når alarmen er startet er det veldig vanskelig å føle på at vi har andre valg enn å prøve å gjøre tiltak som reduserer angsten. Her skal det av prinsipp ikke finnes rom for å tenke over ting og evaluere situasjonen. Alarmen skal få oss til å agere, og det NÅ. Hvis ikke kan det være for seint. Dette er de premisser vi mennesker lever med. Og det gjør vi uansett hvilken tidsalder vi lever i.

Angstens ulike uttrykk

Med utgangspunkt i våre ulikheter innenfor biologi, genetikk, oppvekstforhold og erfaringer, kommer vi også til å oppleve angst på forskjellige måter, i forskjellige grad, i forskjellige situasjoner og kontekster.

Tanker vi tenker, følelser vi føler på og ting vi observerer og tolker inn i vår omgivelse, er alt sammen god ernæring for en hjerne som har i oppgave å håndtere innkommende informasjon. Dessuten har hjernen en evne til å være ekstra flink på å fokusere på potensiell negativ informasjon. Det vil si informasjon som skulle kunne være en trussel for vår overlevelse. Når hjernen har tolket informasjonen som en trussel skjer ting veldig raskt.

Noen funksjoner hos oss gis da høyere prioritet mens andre funksjoner nedprioriteres. Blant annet pumpes blodet ut til de store musklene for å gjøre seg rede for kamp eller flukt. Dette samtidig som bl.a. evnen til å tenke logisk, prioriteres ned. Det er dermed ikke så rart at vi da ofte føler at vi helt mister kontrollen over oss selv og situasjonen vi er i. Bare følelsen av mangel på kontroll kan gjøre oss redd, gi oss mer fysiske symptomer og igjen bidra til mer angst.

Problemet med angst i vår tid

Problemet er at vi ofte har veldig begrenset informasjon tilgjengelig så snart hjernen har tolket situasjonen som farlig, som i sin tur gjør det vanskelig for oss å ta et valg som hjelper oss på lang sikt. Mange ganger er det nemlig ikke hensiktsmessig å forlate eller kanskje helt unngå situasjoner, mennesker, plasser eller ting som av ulike årsaker trigger angstreaksjonen. Hvis vi begynner å agere som om angsten alltid snakker sant til oss, så kommer vi på sikt å begrense livet vårt.

Kanskje klarer du ikke å bygge nære relasjoner til andre mennesker pga. redsel for at andre kommer til å mislike deg, kanskje klarer du ikke å levere inn oppgaven din på jobben eller skolen fordi du er engstelig for å ikke prestere godt nok, kanskje blir det svært vanskelig å møte opp med venner eller ta deg til møter fordi du har utviklet angst for å ta buss, tog eller t-bane (som er en forutsetning for noen uten bil og førerkort for å ta seg bort hjemmefra). Listen kan gjøres lang.

Signalfeil

Uavhengig av om faren er reell eller ikke, kommer kroppen til å starte samme reaksjon ut fra hjernens alarmsignal. Det går for eksempel å sammenligne dette med en brannalarm hjemme. Et alarmsystem er bygd slikt at det skal reagere på røyk og gi beskjed hvis røyk finnes i rommet. Samtidig skjer det jo av og til at brannalarmen går i gang selv om det ikke er fare for ordentlig brann, f.eks. fordi at middagsmaten blir svidd. Akkurat på samme måte fungerer «angst-alarmen». Angsten kommer til å føles på akkurat samme måte uansett om vi er i faktisk fare eller ikke. Dette kan vi ikke gjøre noe med. Det er en del i det å være menneske.

At den indre alarmen går i gang når du står på ene siden gaten og det plutselig kommer en bil kjørende forbi, er jo veldig takknemlig siden du da raskt får signal om å stoppe opp og bli bevisst på faren med å gå ut i veien akkurat da. Det er dog ikke bare fysiske farer som angst-systemet vårt reagerer på, men også tenkte farer og urostanker om fortiden eller fremtiden. Igjen kan ikke hjernen vår skille mellom en tenkt eller reell fare/trussel.

Når angsten blir en trussel i seg selv

Noen ganger kan angst ta overhånd og bli lammende i en verden som ikke minner mye om vårt tidligere liv på savannen. I det moderne samfunnet vi i dag lever i, kan dette bli vanskelig for den enkelte og gjøre det svært utfordrende å få til helt vanlige ting i hverdagen. Angst kan f.eks. hindre deg fra å delta i aktiviteter og kontekster som hadde kunne vært svært givende for deg.

Ved angst er det veldig vanlig å ta til strategier for å unngå å føle på det ubehagelige. Hvis du har utviklet angst (fobi) for f.eks. hunder, er det vanlig å unngå plasser og situasjoner hvor du kunne risikere å møte en hund. Siden hunder er et vanlig husdyr i vår tid, kan det derfor være svært mange situasjoner og plasser som du unngår. Da kan det for noen bli så alvorlig at man f.eks. ikke mestrer å gå til jobben eller butikken alene.

Hvis du stadig vekk begynner å agere med utgangspunkt i den angst du føler på, vil også hjernen over tid oppfatte ubehagelige tanker eller situasjoner som en faktisk trussel. Det er når vi tilpasser livet vårt til en angst vi tar for absolutt sannhet som det oppstår problem for folk flest. Da snakker vi plutselig om at vi lager trussel for oss selv, det oppstår med andre ord fare for at vi ikke får en god nok livskvalitet.

Venn og fiende

Angsten er vår fiende OG venn, og sånn kommer det til å være. Den primitive delen av hjernen kan og skal vi ikke gjøre noe med. Derimot kan vi ta hjelp av vår viljestyrte og intellektuelle del av hjernen for å forstå og bli bevisst hva som forårsaker angsten, og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes når den dukker opp.

Hvis du merker at angsten begynner å spille en altfor stor rolle i livet ditt og at angsten står i veien for at du skal få til det du har behov for å gjøre for å ha det bra, ja da er det på tide å vurdere å ta kontakt med psykolog. Hos en psykolog kan du få hjelp med å kartlegge din situasjon, få hjelp med å sortere tanker og følelser, bli bevisst på egne reaksjonsmønster og hjelpe deg med å finne nye strategier som gir deg bedre forutsetninger for å la deg selv styre livet ditt, ikke angsten.

Noen ganger kan angst være symptom på annen underliggende problematikk som f.eks. depresjon eller langvarig stress. Det er derfor viktig å få kartlagt hva som trigger angsten for å så få riktig hjelp. På https://psyknett.no/onlinepsykologer/ finner du oversikt over psykologer som er tilgjengelige og klare til å hjelpe deg.

Elin Börestam
Psykolog

Related Articles

Selvmestring og angst, hva kan jeg gjøre selv? Del 2/3
Meny